<img src="https://secure.leadforensics.com/133892.png" alt="" style="display:none;">

Trenden i ERP verden har i mange år vært å tilpasse ERP systemet etter bedriftens uttalte behov, i stedet for å tilpasse bedriften til ERP systemets forretningslogikk.

Tilpasse eller tilpasses?

ERP systemer er mer eller mindre enkle å tilpasse. Er det enkelt så blir det ofte promotert av konsulenter i de ulike konsulentselskapene. Skreddersøm er vel og bra og kan gi gode, strømlinjeformede prosesser og brukervennlige grensesnitt, men hva med neste korsvei? Feilrettinger fra produsenten, ny funksjonalitet, nye oppgraderinger og nye versjoner?

Grunnene til at ERP systemet har blitt tilpasset i så stor grad er mange; manglende standard funksjonalitet, feil i programmet, manglende kunnskaper hos konsulentene, «slik har vi alltid gjort det» mentalitet, for «svake» konsulenter og prosjektledere, feil beslutningstagere, manglende kost/ nytte analyse, etc.

Baksiden av medaljen er høye kostnader ved oppdateringer og oppgraderinger, risiko for feil i tilpasset kode, brudd med forretningslogikken i systemet, etc. Ved hyppigere utgivelser av nye versjoner, kjerneoppgraderinger og cummulative oppdateringer har det blitt vanskeligere og vanskeligere å følge med i dette oppgraderingsløpet. Veien til ny standardfunksjonalitet blir lenger og mer kostbar.

Bli kjent med systemets styrker og svakheter

I livsløpet til et ERP system blir det mer og mer standard funksjonalitet. Barnesykdommer lukes bort og støttefunksjonene rundt produktet blir bedre og bedre. Det er derfor viktig å ha fokus på å ERP-systemets standard funksjonalitet. For å kunne gjøre dette, er det særdeles viktig at leverandøren kjenner systemets styrker og svakheter, for å kunne gi gode råd om hvordan bedriftens prosesser kan løses på best mulig måte.

Målet må være å ha et minimum med tilpasninger, være innstilt på å kjøre prosessene mest mulig standard, og eventuelt tilpasse disse i etterkant hvis det viser seg å være uhensiktsmessig eller tungvint.

I de tilfeller bedriften ikke «kjøper» standard måte å løse prosessen på, er det da særdeles viktig at det fremkommer tydelig hvorfor bedriften må ha denne tilpasningen. Samtidig at det er forankret hos en prosesseier og avstemt med brukerne av systemet. Målet må være å ha et minimum med tilpasninger, være innstilt på å kjøre prosessene mest mulig standard, og eventuelt tilpasse disse i etterkant hvis det viser seg å være uhensiktsmessig eller tungvint.

Et eksempel er kunden som hadde over 300 større og mindre tilpasninger. Omfanget var så stort at en oppgradering var helt utelukket. Det ble derfor et implementeringsprosjekt med fokus på å standardisere forretningsprosessene. Etter grundige analyser med workshops, som involverte både ledelse og brukere av systemet, resulterte det i en løsningsbeskrivelse og en GAP analyse med 30 tilpasninger totalt.

5 veier for å unngå kostbare tilpasninger er derfor:

  • Benytt en leverandør med inngående prosess- og produktkunnskap. Unngå unødvendige tilpasninger på grunn av manglende kunnskap.
  • Etabler tydelige prosesseiere med beslutningsmandat for endringer som må gjøres i dagens forretningsprosesser og organisasjon.
  • Start med å spørre «Hvorfor». Vet kunden ikke hvorfor, så er det heller ingen grunn til å tilpasse.
  • Forankre alle tilpasninger i et kost/ nytte perspektiv.
  • Er du i tvil; bruk standard!

Diskuter dette innlegget

Tips til lesing

Kjøp av fysiske varer på nett ble av Dibs forespeilet å utgjøre hele 34% av nordmenns totale forbruk i 2018. For en kort stund siden braste nyheten om at IKEA skrinlegger utbyggingen av flere varehus i Norge og selger tomtene for å satse på E-handel. Det samme annonserer eierne av Zara. Retail står overfor et teknologisk skifte som skaper nye krav til effektivisering og optimalisering. Spørsmålet er hvordan vi kan utnytte Internet of things (IoT) for å møte disse.
Digital transformasjon kan være skremmende for enhver organisasjon, men det er spesielt utfordrende på en global skala. Globale organisasjoner vil typisk standardisere forretningsprosesser i internasjonale operasjoner, men de trenger også fleksibiliteten til å betjene ulike typer kunder, ansatte, økonomi- og myndighetskrav.
Den generelle medlemslojaliteten er fallende og avtaler reforhandles hyppigere. Dette er faktorer som stiller nye krav til fakta om din medlemsmasse. Det er kundene dine som vet hvordan de har det. Deres oppfatning om hva som fungerer godt og hva som kan forbedres er meget verdifullt, og medlemsorganisasjoner kan utvikle sitt potensial ved å fokusere på det som betyr noe for medlemmene sine.
Kunstig intelligens (AI) for medlemsorganisasjoner kan helt enkelt forklares slik: AI er en teknologi som kontinuerlig lærer og blir smartere ettersom mer kvalifisert data om medlemmer er matet og behandlet gjennom systemet.
Datteren din på fire har en iPad. Bestefar på åtti har en iPhone. Du kan styre lyset på en app, og du får pushvarsler når det er for mye CO2 i stuen. Mobilen kan du åpne med ansiktsgjenkjenning. Hit er vi kommet, teknologien har gitt oss små, verdifulle hjelpemidler som skal gjøre livet vårt enklere. Men hvordan påvirker dette virksomhetens utvikling og deres forretningssystemer? 
right-arrow share search phone phone-filled menu filter envelope envelope-filled close checkmark caret-down arrow-up arrow-right arrow-left arrow-down